Matvalg er en svært personlig avgjørelse, påvirket av holdninger, vaner og kunnskap. Mange foreldre står overfor utfordringen med å balansere sunne kostholdsvaner for sine barn i møte med et samfunn som ofte fremmer usunne alternativer.
Som lærer og engasjert forelder deler jeg mine refleksjoner om hvordan digitale enheter påvirker oss, og hvor viktig det er å benytte dem med bevissthet. Gjennom egne erfaringer med Superbit, Minecraft Education og koding, ser jeg de positive sidene av teknologien. Men på en togtur fra Oslo til Fredrikstad, fikk jeg en tankevekker. Denne artikkelen utforsker utfordringene knyttet til overdreven skjermbruk, fra redusert oppmerksomhet til påvirkning på søvn og prestasjon.
I livet står vi mellom en rekke valg - en kompleks dans mellom ønsker, drømmer og virkelighet. Hver beslutning, eller mangel på sådan, former vår vei og påvirker vår tilværelse. Det er i de små valgene, de daglige tradeoffs, at vi skaper vår hverdag på kort og lang sikt.
Læring er en uunngåelig del av livet vårt. Fra tidlig barndom til voksen alder blir vi stadig utfordret til å tilegne oss ny kunnskap, utvikle ferdigheter og forstå verden rundt oss. Som lærer og forelder har jeg ofte stilt meg selv spørsmålene: Hvorfor lære? Hva er meningen bak all denne innsatsen og tiden vi bruker på læring? Hvordan lære best mulig? Her om dagen spurte jeg barna mine hvorfor lære. Svarene jeg fikk tilbake var blant annet: For å bli bedre For å bruke det på jobb For å lære noe nytt For å forstå mer av verden rundt oss (neida, den kom fra meg) Selv vil jeg tilføye: Fordi det å utforske og lære er en reise For å bedre forstå et tema slik at jeg kan lære det bort igjen I denne artikkelen skal jeg snakke litt om mine tanker rundt læring, utfordringer jeg ser med dagens måte å lære på samt noen strategier vi bruker for å motivere til læring. Hva betyr svarene til barna? Jeg spurte ikke barna om å utdype dette videre, men begynte å reflektere rundt svarene jeg fikk. Å bli bedre kan tolkes på flere måter – å bli bedre i faglige ferdigheter, utvikle personlige egenskaper eller til og med forbedre forståelsen av seg selv og andre. Å lære blir dermed en vei til personlig vekst og utvikling. Koblingen mellom læring og jobb er en viktig drivkraft for mange, og det er både praktiske og økonomisk grunner for å investere tid og energi i utdanning. Når jeg snakker med sønnen min som vil bli “jobbemann” eller politi, snakker vi om hvilke ferdigheter han lærer på skolen som vil være relevante for de yrkene. Jobbemann - en mann som jobber ute. F.eks snekker, graver, gartner m.fl. Mine svar Å lære for å utforske og forstå verden rundt oss samt få nye perspektiver opplever at dette bidrar til økt kreativitet, evne til å reflektere samt delta i diskusjoner hvor jeg klarer å se ulike vinklinger i en sak. Dessverre tror jeg moderne teknologi fort kan bidra til økt polarisering, da algoritmene gir oss mer av det vi er interessert i og dermed et mindre nyansert bilde. Alt blir litt mer sort/hvitt. Læring er for meg også en spennende reise. Det å utforske nye emner, dykke ned i komplekse konsepter og lære noe jeg kan anvende i praksis føles bra. Læring gir meg ikke bare ferdigheter og kunnskap, men det gir også et lite rush, en følelse av prestasjon og oppdagelse. Læren om lære Etter at jeg startet som lærer på Høgskolen, har jeg fått økt interesse for læren om det å lære. Jeg ble overrasket over hvor lite fokus det er på dette i skolen, uavhengig av nivå. Har snakket med andre lærere på ulike nivåer som sier det samme som meg - at det skulle vært mer fokus på læren om det å lære, det meta-kognitive aspektet. Å forstå hvordan vi lærer, hva som gir mest effektiv læring, og hvordan vi kan forbedre vår egen læringsprosess, er like viktig som selve kunnskapen vi tilegner oss. Dette nivået av læring / tenkning bringer en bevissthet om læringsstrategier som jeg tror er nøkkelen til å bli en livslang student. Derfor er dette temaer jeg skal skrive mer om i tiden som kommer. Sjekkliste og mangel på kreativitet I et foredrag jeg hørte på TED-talk snakket personen om utfordringer i skolesystemet. At det er en uheldig tendens i dagens utdanningssystem der kunnskap noen ganger reduseres til en sjekkliste som må krysses av for å oppfylle en pensumplan. Han sier at kreativitet er like viktig som å kunne lese og skrive. Han mener at vi må gi barn muligheten til å være kreative og ikke bare fokusere på akademiske fag. Videre påpeker han at barn har unike talenter som ofte blir oversett i dagens skolesystem. Han mener at skolen i dag hindrer barns kreativitet i stedet for å oppmuntre den. Han oppfordrer til å se på intelligens på en ny måte, ikke bare som det å være flink på skolen. Han sier at vi må forstå at alle har forskjellige måter å tenke på, og vi må verdsette mangfoldet av talenter hos barna våre. Vi må gi barn muligheten til å være kreative, verdsette deres unike evner og forberede dem på en fremtid som vi kanskje ikke forstår, men som de vil møte. Dette er viktig fordi verden endrer seg raskt, og vi må sørge for at barna våre er klare for det som kommer. Han konkluderer med at vi må inspirere til en lidenskap for å lære og forstå. Hva oppnår vi med læring? Læring er ikke bare en nøkkel til personlig vekst, men det har også påvist fordeler som strekker seg fra økt livsglede til positiv innvirkning på hjernens helse og engasjement på jobb. Oppsummert er noen av fordelene jeg har funnet: Økt livsglede Forskningen tilsier at livslang læring gir økt velvære. Å tilegne seg nye ferdigheter, kunnskap og erfaringer kan gi en følelse av fremgang og tilfredshet.Dette kan bidra til å skape et meningsfullt og givende liv, da læring beriker våre liv med nye perspektiver og nye muligheter. Kognitiv helse og forebygging Læring kan ha positive effekter på kognitiv helse og kan bidra til å forhindre nevrologiske lidelser. At livslang læring kan beskytte mot kognitiv tilbakegang og demens. Å utfordre hjernen gjennom aktiv læring kan være en investering i langsiktig mentalt velvære. Mestring og selvtillit Læring gir en følelse av mestring. Å mestre nye ferdigheter og konsepter kan styrke selvtilliten og selvfølelsen. Denne følelsen av kompetanse kan ha positive ringvirkninger i andre aspekter av livet, inkludert personlige relasjoner og arbeidslivet. Prestasjon på jobb og engasjement Livslang læring er viktig for de ansattes engasjement og prestasjon på jobb. Kontinuerlig læring gir ansatte muligheten til å utvikle seg og tilpasse seg endringer i arbeidsmiljøet. Dette kan bidra til å opprettholde høy motivasjon, øke produktivitet og skape et miljø der ansatte føler seg verdsatt. Fleksibilitet og tilpasningsevne Forskning viser at livslang læring fremmer fleksibilitet og tilpasningsevne. I en verden som stadig endrer seg, er evnen til å lære og tilpasse seg nye situasjoner og teknologier essensiell. Dette aspektet av læring gir en praktisk nytteverdi i dagens dynamiske samfunn og arbeidsmarked. Dette henger tett sammen med TED-talken nevnt tidligere. Growth mindset For å lære må vi ønske å lære. På samme måte som trening er bra for helsen, må vi faktisk trene for å oppnå effektene. I en bok jeg leste for noen år siden snakker Carol Dweck om fixed vs growth mindset. En forutsetning for å lære er å tenke på læring som en kontinuerlig prosess hvor vi ikke tenker på evner, intelligens og talenter som statiske egenskaper. Dette er kvaliteter som kan utvikles gjennom dedikasjon, innsats og læring. Som mye annet i livet er også læring krevende, vil medføre at vi gjør feil, vil skape frustrasjon og krever tid og dedikasjon. Personer med growth mindset omfavner derimot utfordringer, ser på dem som muligheter til å lære og forbedre seg. De holder ut selv ved motgang, ser anstrengelse som en vei til mestring og verdsetter konstruktiv tilbakemelding. Carol Dweck nevner at innsats blir sett på som noe bra for de med growth mindset. De ser tilbakeslag som en naturlig del av læringsprosessen. Prestasjon sees som et resultat av denne innsatsen. I læring henger dette tett sammen med hvordan motivere og hva som vektlegges ved læring. Dwecks forskning antyder at growth mindset kan føre til økt motivasjon, engasjement og akademisk prestasjon blant studenter. Lærere kan spille en avgjørende rolle ved å rose innsats, vektlegge læringsprosessen og gi konstruktiv tilbakemelding som oppmuntrer til en vekst mentalitet. Motivasjon for læring Motivasjon spiller en avgjørende rolle i hele læringsprosessen. Hvordan gi økt motivasjon for læring har jeg ikke fasiten på. Selv trenger jeg liten motivasjon, da jeg trives godt med det å lære. Det å bruke tid på å lære noe nytt (som jeg er interessert i) krever lite av meg. Når det kommer til barna derimot, må vi av og til hjelpe til litt. For alle som har fulgt tradisjonell skolegang, så er det ikke alt som er like motiverende å bruke tid på. Her er noen tanker jeg har om hvordan vi kan hjelpe til. Noen av dem fungerer bra, mens andre har vi fortsatt til gode å teste. Indre motivasjon - I dette tilfellet prøver vi å knytte læringen til noe barna liker eller har interesse for. Vi vet alle at følelsen av relevans øker motivasjonen og engasjementet. Ytre motivasjon - Bruk av belønning eller straff kan påvirke hvorfor vi ønsker å lære. Vi prøver å unngå straff. I stedet for "Hvis du ikke gjør dette så ..." prøver vi å si "Hvis du gjør dette så ...". For noen av barna fungerer det også utmerket å si at "Person X sitter nå og gjør dette. Tenk hva læreren vil si …" Fremgang fremfor prestasjon - Det er lett å fokusere på at X får til dette, Y klarer dette osv. Utfordringen med dette er at fokuset rundt læring blir knyttet til prestasjon. Det er viktig å prestere, men i det lange løp er det kun en du kan sammenligne deg med og som har samme forutsetninger som deg. Det er deg selv. Å tenke at man skal bli litt bedre enn seg selv tror jeg fungerer best på lang sikt. Variasjon - Barna foretrekker ulike måter å lære på, så vi varierer fremgangsmåten. Noen av barna liker struktur og kontroll, mens andre trives i mer ustrukturert og veiledet læring. Å tilby variasjon og tilpasse læringen opplever vi gir økt engasjement og motivasjon. Små mål - Mål er viktige, og vi opplever at dette bidrar til økt motivasjon. Det vi har erfart er at målene må være realistiske, og tilnærmingen variert. Hvis vi som foreldre har overambisiøse mål og forventer at for mye tid skal brukes hver dag, så daler også motivasjonen. Hvorfor - Å snakke om hvorfor noe må læres bruker jeg aktivt som lærer. Det er fort gjort at pensum bare blir en liste vi skal gjennom uten at de som lærer forstår bakgrunnen. Med barna prøver vi å snakke om verdien av det de lærer, og hvis mulig relatere det til noe praktisk. Selvregulering - Selvregulering refererer til evnen til å styre læringen. Vi har ikke testet dette i praksis. Tanken her er å la barnet utvikle evnen til å sette realistiske mål, planlegge hvordan nå målene og evaluere fremgangen. På den måten tror jeg barna kan oppleve økt ansvar for sin egen læring, som igjen kan bidra til å styrke den indre motivasjonen. Gi støtte - Hvor gode støttespillere vi er, ser jeg er avgjørende for motivasjonen. Det å presentere læring som noe som er gøy og meningsfullt (ikke bare slit, hat, tvang) bidrar til økt motivasjon. Her har vi erfart at det å ha korte økter med varierte oppgaver har god effekt. Ros - Ros og belønning for innsats og prestasjon kan fungere veldig bra. Fordelen med ros basert på prestasjon er at det skaper en positiv sammenheng mellom innsats og positive opplevelser, noe som igjen fremmer ønsket atferd. At det er veien til målet er relevant. Å gi positiv tilbakemelding, anerkjenne prestasjoner og støtte opp under barnas tro på egne evner tror jeg vil sikre en langsiktig vilje til å lære. Lov å gjøre feil - Å vise barna at det er greit å gjøre feil, og at feil er en del av læringsprosessen. Ellers som en kjent person sa: "The secret of life is to fall seven times and to get up eight times." — Paulo Coelho Har du andre tips send meg gjerne en kommentar på en av de nevnte kanalen på forsiden.
Alle som oppnår noe, følger en enkel oppskrift: de skaper noe av verdi for andre. Uansett hva du drømmer om å oppnå, eller hva du ønsker å oppnå, kreves det handling, men ikke hvilken som helst handling. Tidligere artikler handlet om morgenrutiner og å få en god start på dagen. Noen kan kanskje kjenne seg igjen og ha vanen med å handle på en måte som ikke er i tråd med målene sine. I alle fall gjorde jeg det, og i mange tilfeller uten å være klar over det. Du kan ha de beste intensjonene når du våkner, men likevel ende opp med å følge gamle vaner. På Cal Newports nettside leste jeg en artikkel om hvorfor man bør ha en plan for dagen/fremtiden. Jeg rir på ryggen av en elefant. Jeg holder i tøylene med hendene mine, og ved å trekke den ene eller den andre veien kan jeg fortelle elefanten å stoppe eller gå til et bestemt punkt. Jeg kan dirigere tingene, men bare hvis elefanten ikke har egne ønsker. Når elefanten virkelig vil gjøre noe, er jeg sjanseløs. Mer enn gode intensjoner er nødvendig. Å ha en plan om at i dag skal jeg gjøre noe fungerer sjelden bra. Vi ender opp med å gjøre noe, men ikke nødvendigvis de riktige oppgavene. Svare på e-post, håndtere logistikk, skrive ut diverse informasjon, snakke med kolleger, ta en litt lengre kaffepause, sende en tekstmelding, ta en telefonsamtale, svare på "pling" på telefonen og varslinger, rydde på skrivebordet, "slokke branner" med inngående meldinger osv. Fem minutter går fort, og det blir fort til 25 minutter, og dette gjentar seg flere ganger i løpet av dagen. Det er mange distraksjoner. Vi har definitivt gjort noe, men har vi gjort de riktige tingene? Har vi jobbet i tråd med egen visjon eller bedriftens visjon? Elefanten, som ikke har noe ønske om å bringe oss dit vi vil. Den vil alltid søke det som er normalt, tilfredsstille sine grunnleggende behov og velge den enkleste veien.
Likner du på å utvikle deg og ha mange spennende prosjekter å jobbe med? Har du opplevd at noen prosjekter tar litt for lang tid og får deg til å stresse? Kan du være mer effektiv enn du er i dag? Du har kanskje prøvd å være til stede i en samtale med venner samtidig som du prøver å følge med på resultatene fra dagens fotballkamp eller Instagram-oppdatering? Eller prøvd å være effektiv ved å skrive en artikkel mens du sjekker e-post, oppdaterer Facebook og ser på TV? Å "bytte" mellom en mengde oppgaver, skifte fokus og motta inntrykk fra jungelen av stimuli er en del av hverdagen, bevisst eller ubevisst. Det gir oss følelsen av å være effektive, og vi opplever at vi gjør flere ting samtidig, eller prøver å lære så raskt som mulig. Har du kanskje opplevd at det å snakke med noen mens du multitasker er meningsløst? Etter å ha prøvd dette i flere år, må jeg dessverre innrømme at det ikke gir den ønskede effekten jeg hadde håpet på. Hjernen er rett og slett ikke designet for å løse mer komplekse oppgaver samtidig, en kognitiv oppgave av gangen er nok. Våre sanser kan bare behandle en strøm av informasjon av gangen. I en studie utført av Meyer et al. indikerer at bytting kan redusere effektiviteten med opptil 40%. I essens oppsummerer forskningen at "bytting" (alias multitasking) innebærer: Du bruker mer tid på en oppgave når du bytter mellom flere oppgaver. Du øker sjansen for å gjøre feil. Mer kompliserte oppgaver tar mer tid, og flere feil oppstår. Selv om en endring tar 1/10 sekund, kan summen av dem redusere effektiviteten med opptil 40%. En enkelt distraksjon kan føre til tap av produktivitet på 25 minutter. Derfor kan vi risikere å bruke 1/3 av dagen på å "komme oss" inn i oppgavene. Mennesker som regelmessig sjekker e-post har testet dårligere på IQ-testing enn folk som var høye på marihuana. En artikkel fra forbes.com refererte til en studie der multitasking kan forårsake skade på nøkkelområder av hjernen som du stoler på for fremtidig suksess, spesielt områder relatert til følelsesmessig intelligens. Multitasking kan få andre til å prestere dårligere, fordi din multitasking på digitale medier distraherer andre. Som arbeidsgiver eller selvstendig næringsdrivende taper du penger og muligheten til å utvikle nye spennende produkter. Tap av tid gir tap av læring, tid med familien, produksjon, fritid m.m. Du utgjør en fare for andre rundt deg. Dette gjelder spesielt under kjøring. Hvis noen tar opp din visuelle kapasitet mens du kjører, er du i mange tilfeller en potensiell drapsmann. Sosialt sett blir du mindre oppmerksom, og andre kan oppleve deg som uinteressert. Hvorfor multitasker vi fortsatt? Vi imponerer oss selv ved å implementere et "raskt" skifte, som gir en følelse av effektivitet. Vi tror at siden vi er unge, er vi bedre egnet til å bytte mellom ulike oppgaver. Selv om vi er unge, vil håndtering av flere informasjonskilder også føre til: Redusert konsentrasjon Redusert hukommelse Dårligere læring Vi overvurderer vår evne til å gjøre mange ting, og jo mer vi multitasker, desto mer tror vi at det fungerer Stress Den viktigste er kanskje etablerte vaner - vår vane med å fyll all ledig tid med multimedia for å unngå å kjede oss, jakte på potensielle muligheter i e-post eller tilfredsstille nysgjerrigheten. Når kan multitasking fungere Kombiner aktiviteter som krever forskjellige sanser. Oppgavene må være kjente og kreve lite/ingen beslutning eller løsning av oppgaver. Min multitasking arbeidsdag: Gå og hør på podcaster/forelesninger Sykle på spinning-sykkel for å lese bok/se opplæringsvideo Dette fungerer best på en sykkel som er rolig når du ikke vil ta et valg. Valg krever kognitiv energi og involverer derfor multitasking. Ring en kollega/venn mens jeg går en tur Rydde mens jeg snakker med noen eller lytter til forelesninger Lese e-post mens jeg hører på musikk eller sitter på telefonen Kreativ tenking/oppgaveløsning mens jeg står i kø og venter på at noen skal bli inaktiv ved enkel husarbeid Tips: Ha noe å skrive på, da løsningen kommer raskt når du unngår å tvinge fram en løsning. Les også Mediamultitasking oppgaven jeg skrev når jeg studerte.
Gode morgenrutiner er viktige for en effektiv og produktiv start på dagen. Vi kjenner alle til ytterpunktene når dagen begynner. I noen dager går alt på skinner, og det er vanskelig å komme seg ut av sengen til tider. Jeg leste nylig en artikkel i Huffington Post og Anthony Robbins som tar for seg dette temaet. Det er liten tvil om at en optimal start på dagen gir positive ringvirkninger gjennom hele dagen. "Hver morgen spurte jeg meg selv: Hvis i dag var den siste dagen i mitt liv, ville jeg gjøre det jeg skal gjøre i dag." - Steve Jobs Dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv flere ganger og som ledet til denne artikkelen. Det første jeg pleide å gjøre hver morgen, var å sjekke e-post eller Facebook. Jeg lurte på hva som hadde skjedd gjennom natten, hvem som hadde sendt meg e-post, hvilke spennende nyheter som hadde kommet, om noen kunder ønsket å dra nytte av ekspertisen min eller lurte på noe, eller om jeg hadde fått flere likerklikk på en artikkel eller et bilde. Hva oppnår jeg ved å gjøre dette? Jeg får en følelse av å ha gjort noe, kan sjekke to-do-listen, tilfredsstille nysgjerrigheten og bryter ikke vanen jeg etablerte på et tidspunkt. Det er interessant hva dette fokuserer på, og begynner jeg dagen med å fokusere på det som betyr noe for meg, jobben min og fremtiden? Å sikte mot utvikling er avgjørende for vekst, men det er en rekke handlinger som på kort og lang sikt forårsaker mer per handling. Hvilken handling dette er for deg, er det bare du som kan svare på. Men spør deg selv, vil det du gjør hver morgen føre til at du gjør x antall dager, uker eller år for å oppnå det du vil, eller for å få de endringene du ønsker å skje? Jeg tror vi kan lære mye av å stille oss selv spørsmål, være vår egen coach. Vær nysgjerrig på hvorfor vi gjør det vi gjør, og om dette er i tråd med vår fremtidsvisjon. Hvordan ser din morgenrutine ut?
Suksess oppnås bare når du begynner å implementere planen og jobber konsekvent for å nå et mål. Flere utfordringer kan oppstå på veien mot målet, og en av dem er følelsen av overveldende fokus på den lange veien dit. Jeg har vært vitne til, men også følt det samme. En mulig forklaring er at fokuset er på alt som skal gjøres, alle de små og store stegene, og ikke hvorfor du er villig til å gjøre det eller hva du oppnår. Det kan også være lett å glemme at prosessen er en del av målet, eller som mange sier så godt; "Veien er målet". Å være klar over dette gjør det enklere å holde seg til planen og jobbe målrettet med en god følelse, slik at du lettere når målet uten å stoppe. Jeg lærte fra bøkene til Børge Ousland, Erling Kagge og Rune Gjeldnes at du ikke kan spise en elefant i én stor bit. Det er ikke mulig, eller som Arne Næss ville sagt det, "Ingenting er umulig, det er bare svært lite sannsynlig." På samme måte er det ikke mulig å "spise" hele målet med én gang. Tittelen er "Store planer - små arbeidsprosesser", noe som betyr at vi bør ha store mål, noe å strekke oss etter. Samtidig må vi være klar over at de små stegene er på vei mot målet og gjør oss til våre. Uansett om stegene er store eller små, avhenger av målet og tilstanden du er i. Det viktigste er at du er på rett vei. Et eksempel på dette kan sees når studenter tar fatt på en krevende eksamensoppgave. De har et stort mål om å bestå eksamen og fullføre studiene. For å oppnå dette målet, må de løse små deler av oppgaven, for eksempel å forstå problemstillingen, gjøre grundig research og organisere informasjonen. Hver lille innsats bringer dem nærmere det overordnede målet, og det er viktig å verdsette disse små seirene på veien. Et lite skritt fremover er fortsatt et lite skritt fremover, uansett om det går sakte. Et annet eksempel fra da jeg jobbet som personlig trener var en kuden som sa "Ned 6-7 kg på 10 uker for meg som er så stor, er egentlig veldig dårlig." Mitt svar var at 6-7 kg ned er fortsatt 6-7 kg. Alternativet kunne være pluss 2 kg eller ingen endring i det hele tatt. Nyt de små endringene og stegene på vei til destinasjonen. En dag er du der!
Å etablere en rutine tar tid og krever handlingskraft og vilje. Det har lenge vært klart for meg at å bruke tanntråd er avgjørende for å opprettholde sunne tenner – en enkel innsats som tar kun to minutter. Sett i et daglig perspektiv er dette en minimal tidsinvestering med stor betydning for tannhelsen og forebygging av økonomiske belastninger ved tannproblemer. Selv om uhellet er ute, er det ikke for sent å forebygge ytterligere plager. Å etablere rutiner tar tid, handlingskraft, og vilje – til å starte og holde fast ved dem. Jeg har mange ganger "bestemt" meg for å begynne med tanntråd, gjort enkle forsøk før tannlegebesøk for å unngå bekreftelsen av at jeg ikke har fulgt anbefalingene. Kanskje kjenner du deg igjen? Forskjellen denne gangen er at siden siste "beslutning" har jeg fortsatt å bruke tanntråd. Den vesentlige endringen er at jeg nå følger en bestemt rutine. Daglig, på samme tid, tar jeg et lite skritt for å bedre tannhelsen. Jeg planlegger når det begynner å bli tomt for tanntråd, og jeg tar den med meg i toalettmappen når jeg er på tur. For meg handler det om planlegging, gjennomføring, og å kunne svare på spørsmålet: "Hvorfor bruke dette minuttet på dette?"