Det må jo være lov til å kose seg

Individuelle matvalg

Valg av mat er et individuelt valg, basert på holdninger, vaner og kunnskap. Jeg mener at det er opp til hver enkelt å bestemme hva deres barn skal få lov til å spise. Jeg kan være uenig i hva slags mat andre barn får spise, men det er ikke min sak å mene noe om det, så lenge jeg ikke blir spurt.

Våre matvalg

Vi har tatt noen matvalg for våre barn, matvalg som i hovedsak baserer seg på naturlige matvarer, variert kosthold, lite sukker/salt og tilsetningsstoffer samt gode faste matrutiner. Dette er fordi vi mener det er viktig, og vi selv tror at dette er hensiktsmessig for våre barn.

Det betyr ikke at de aldri spiser godteri, kaker eller is, men at vi er bevisste på mengden.

"Alt med måte" pleier min mamma og pappa å si. Utfordringen er bare hvor man legger terskelen for "med måte".

Reaksjoner på matvalg

Jeg tror vi alle er flinke til å ha meninger om hva som er “rett” og “galt” sammenlignet med hvilke matvaner vi selv har. Forskjellen ligger i hvor “flinke” vi er til å uttrykke hva vi mener overfor de det gjelder, og det irriterer meg.

Følelsen av å være "kjip"

Er det slik at man skal føle seg “kjip” når vi ikke tillater at vårt barn bryter med de sunne matvanene vi har satt, eller er det riktig at man skal måtte forsvare sine valg av matrutiner/matvalg?

Hvor mange ganger skal man måtte si ifra at man ikke synes det er greit at barn får usunne matvarer? Er det 2, 4, 10 ganger, og skal det være nødvendig?

Historiske perspektiver på mat

Historien viser at matvalg alltid har vært en kilde til debatt og konflikt. I middelalderen var adelen kjent for sine overdådige måltider, mens bøndene levde på enkle og ofte usunne kosthold. Dette skapte sosiale skiller og helseproblemer som var tydelige.

På samme måte, under den industrielle revolusjon, ble mange arbeidere avhengige av billig, næringsfattig mat, noe som førte til omfattende helseproblemer.

Historien gjentar seg, og vi ser lignende mønstre i dagens samfunn med tilgjengeligheten av usunn mat og de helseproblemer det medfører. Utfordringen nå er at skillene vaskes ut og problemene rammer flere.

"Det må jo være lov til å kose seg"

I kjølvannet av dette er det et uttrykk jeg hater, og det er: "Det må jo være lov til å kose seg". En setning som brukes flittig når vi beskytter våre valg, men også i offentligheten når vi gir uttrykk for hvilke andre alternativer til mat som kan benyttes i stedet for kake, is, kjeks, etc.

For å illustrere denne setningen tar jeg med en historie fra en bekjent som var på hyttetur med en familie som også har barn. Kjent med hvilke matvaner de har, hadde han med sin egen matpakke til sin datter.

Utfordringene kom som perler på en snor (les: sukkerbiter på en snor).

Hyttetur

Utfordring nr. 1: Frokosten

Frokosten, som denne personen anser som det viktigste måltidet på dagen, det måltidet som gir barnet energi frem til lunsj, energi til å tenke, leke og utvikle seg. Det er utfordrende å få en toåring til å velge grove brødskiver i stedet for is.

Utfordring nr. 2: Mellommåltider

Det er tydelig et sprik mellom hva man kan kalle et måltid. Etter frokost dro familien ut på en kort tur til en fjelltopp i nærheten, en god mulighet til å nyte friske blåbær, tyttebær og multer. Slik ble det dessverre ikke. I barna sin sekk var det pakket ulike former for niste: to slag med kjeks, potetgull og bolle.

Utfordring nr. 3: Belønning på topptur

Vi som har levd noen år kjenner til hva som hører med på en topptur, hva man skal nyte når man kommer til toppen. Selvfølgelig snakker jeg om appelsin (selv om du kanskje trodde det var kvikklunsj). Når man har gått en tur på 1 km (1000 m) på 25 minutter så er det viktig å bli rikelig belønnet.

En klapp på skulderen, en oppmerksomhet knyttet til innsatsen og utsikten er tre alternativer.

Andre alternativ er en medium stor melkesjokolade, en kopp kakao og saft, ordentlig husholdningsaft (den med ekstra mye sukker, for nytelsens skyld). Man trenger jo energi for å komme seg tilbake til hytta.

Utfordring nr. 4: Middag og kvelds

Etter turen var det tid for middag. Potetstappe og pølser er en favoritt for mange barn, også alle barna på denne turen. Barna pirker i maten og uttrykker at de ikke er sultne, noe jeg kan forstå da vi ikke har gjort annet enn å spise i hele dag.

Som en bekymringsfull far var det er trist å se barna spise så lite. Gjesten som besøkes velger derfor å belønne innsatsen rundt matbordet med en skål choco-pops; noe må de jo tross alt spise. Dagen avsluttes med hjemmelaget posevaffelrøre, med ekstra mye smør og syltetøy. Det må jo tross alt smake noe.

"Sunnhetsfreak"

For deg som leser dette og tenker at nå har jeg overdrevet, skulle jeg ønske jeg gjorde det. Det er ikke lett å forsvare sine valg i slike situasjoner. Fristelsene er for mange, jeg føler meg kjip, blir sett på som “sunnhetsfreak” og den som gjør de dårlige valgene. For man skal jo få lov til å kooooose seg.

Samfunnsperspektivet

Historien er utsnitt fra det jeg opplever som et økende samfunnsproblem. I en podcast jeg hørte på her om dagen, ble det nevnt utfordringer knyttet til mat i USA. Det tradisjonelle kostholdet i USA er såpass dårlig og næringsfattig at tidligere generasjoner mest trolig ville sett på det som gift. I tillegg er over 60% overvektige, hvor en stor andel av disse har høy grad av fedme.

Mat på sosiale arrangementer

Personlig kan jeg kun relatere meg til de historiene jeg hører fra andre som har en viss interesse for helse og mat, og hvordan samfunnet rundt lager utfordringer for alle barna og tanken om hva som er gode valg å ta.

Når jeg jobbet som daglig leder i bedriftsidretten hørte jeg ofte debatt om hva som skal serveres i kantina eller selges på arrangementer. At de må selge det folk vil ha da det gir penger i kassa til idrettslaget. Sett fra rent økonomisk ståsted er jeg helt enig, men vil vi ha denne koblingen?

Selv kan jeg se tilbake på historier fra flaskepanting og "finne en femmer" i gresset for deretter å løpe i kiosken for å kjøpe godis. Det er gode minner, og de samme minnene er kanskje gode i dag også. Utfordringen er at tilgangen til dette er mye større i dag.

Feil vinkling

Arrangementer i regi av skoler, barnehager, m.fl. føler jeg ofte får feil vinkling. Barna spør hvor mange kjeks de kan ha med, hvor mye de kan kjøpe godis for, etc. Klart de er opptatt av dette, det er jo veldig fristende og godt, men det er mengden og frekvensen jeg er bekymret for.

Skolen har en fast turdag i uken, og det er veldig bra at dere fokuserer på læring med naturen, men hva har kjeks i alle former, farger og mengder med tur å gjøre?

Det gir et press på at alle elevene må ha med seg det, og jeg har hatt mange diskusjoner med våre barn om hvorfor de ikke får ha det med seg hver turdag hver eneste uke. I slike situasjoner er det skolen som legger opp til en forskjell hos elevene som er meget synlig og helt unødvendig.

Jeg har til gode å få en lapp med hjem hvor det står at elevene får servert vann (gratis) og at det vil bli mulighet for å kjøpe frukt og grønnsaksbeger på arrangementer.

Skolen er en meget viktig læringsarena for elevene, men også for foreldre! Det er mange barnehager og skoler som har valgt å bli sukkerfrie og helsefremmende, og det oppleves meget positivt blant barn og voksne da de ikke blir stilt opp i en vanskelig situasjon med valg og alternativer.

Voksne sitt ansvar

Jeg undrer meg over hvorfor alle feiringer, arrangementer og happenings er forbundet med noe som kroppen vår absolutt ikke setter pris på. Vi som voksne har et enormt ansvar!

Det er faktisk vi som skaper forventninger og avhengighet av sukker. Det er også vi som kan gjøre noe med det! Hyggelige stunder kan være mer aktivitet, omsorg og glede, og absolutt ikke forbundet med kaker, is og brus.

"Lørdag Hele Uken"

Her er ut utdrag fra en artikkel i Aftenposten hvor det snakkes om “lørdag hele uken”.

Friis har isolert sett rett i at godteri en gang i ny og ne aldri har skadet noen. Men det er lenge siden nordmenn spiste søtsaker i ny og ne. En av fem unge gutter spiser eller drikker faktisk søtsaker hver dag. Det tenker nok verken de eller foreldrene deres over.

Det er nemlig slik at det bare blir sånn når alt som er hyggelig – Halloween, påske, jul, 17. mai, bursdager, feiringer, ferier, kino, fjelltur, kaffebesøk og så videre – følges av sukkervarer.

For mange er det lørdag hele uken, hele året.

Hvis vi regner på det tror jeg nesten halvparten av årets dager er er lørdag. Nå feires alt fra kongens bursdag, pride, dagen for de med ekstra lange tånegler, m.fl. Alt skal feires.

Noen ganger er det is, ellers er det rester fra en kake noen hadde i en bursdag, godis, kjærlighet, brus og saft.

Avslutning

Vi må være bevisste på våre matvalg, både for oss selv og for våre barn. Samfunnet rundt oss legger ofte opp til usunne valg, men det er vårt ansvar som foreldre og voksne å sette sunne grenser og velge alternativer som gir våre barn det beste grunnlaget for en sunn og balansert fremtid.

Dikt

Kos og hygge
Noe i munnen vi må tygge
Kos vi må ha
Kake vi må ta

Hvor mange kan jeg få
For hvert skritt jeg må gå
Energi fra is
Ikke fisk, grønnsaker og ris

Gift for kroppen
Skrullete i toppen
Større blir magen
Og så kommer plagen

Kos med måte
Er for mange en gåte
Handler ikke om kosen
Må bare få dosen

Ansvar vi må ta
For at barna skal ha det bra
Ikke gjøre det vanskeligere enn det er
Sunne valg handler ikke om å være sær